Den digitale skolesekken
På åpningsdagen slapp statssekretær Rikke Høistad Sjøberg i Kunnskapsdepartementet nyheten om at den Digitale Skolesekken nå lanseres med 90 millioner kroner i potten. Pengene skal gå til ulike tiltak innen videreutdanning, utvikling av digitale læremidler og støtte til innkjøp av digitale læremidler til kommunene. Statssekretæren fortalte at målet med digital kompetanse i skolen er å sette elevene i stand til å utvikle god digital dømmekraft og til å ruste elevene til å drive og lede den digitale utviklingen.
Kritisk tenkning
Flere innledere snakket om at bruk av digitale verktøy i klasserommet kan gi elevene nye muligheter for meningsfull deltakelse i skoleaktiviteter, men pekte samtidig på hvor viktig det er at elevene lærer å tenke kritisk. Alan November fra USA var årets hovedinnleder. Han snakket om at den store revolusjonen er mengden informasjon, ikke teknologi. Hans viktigste poeng er at lærerne må gjøre elevene bevisste på og kritiske i sin bruk av informasjon de finner på Internett. November fortalte om hvordan Google er designet for å gi deg den informasjon Google tror du vil ha, basert på all informasjon som Google har samlet inn om deg. November mener at å lære elevene å skille mellom fakta og fiksjon, er en avgjørende ferdighet for at de skal kunne mestre den digitale verden. Hans råd til lærerne er at de må lære barna hvordan Google fungerer og å bruke Google kritisk. Han mener at elevene trenger lærerne som veiledere mer enn noensinne.
Tilpasset opplæring
I løpet av konferansen ble vi presentert for en ny generasjon læremidler som gir store muligheter for tilpasset opplæring og selvstendig arbeid. Oppgavene i disse læremidlene er selvrettende, og elevene får umiddelbare tilbakemeldinger. Svarene lagres slik at både eleven og læreren kan se på disse etterpå. Læremidlene kartlegger, differensierer og retter, og læreren får tilgang til elevrapporter som viser hva elevene har jobbet med og hvordan oppgavene er løst.
I en av pausene møtte vi to svært engasjerte og hyggelige lærere, Kaja Venge og Åse Urdal, fra Knappskog skole i Fjell kommune som fortalte ivrig om bruk av nettbrett i undervisningen med nivåbaserte undervisningsprogrammer. De to lærerne fortalte at en positiv effekt ved bruk av nettbrett i undervisningen er at elever med spesielle behov kan bli i klasserommet og få tilpassede læringsopplegg som de kan gjennomføre på nettbrettet. Elever med behov for ekstra tilrettelegging føler seg dermed mindre stigmatiserte og mer inkluderte.
Elevene må forberedes på en teknologitung fremtid
Mange av innlederne snakket om samtidens klasserom og hva slags teknologi som er tilgjengelig. Vi fikk høre om mixed reality (blandet virkelighet), artificiell intelligens (kunstig intelligens) og quatum computing (en datamaskin som kan gjøre store utregninger). Samtidig ble det framhevet at det er vanskelig å si noe om hva slags virkelighet dagens barn kommer ut i som voksne. Hva skal dagens elever lære for å være rustet til et liv i 2030, og hvordan skal lærerne undervise?
Bruk av IKT i undervisning og læring stiller stadig nye og utfordrende krav til informasjonssikkerhet og personvern. Med kommende ny personvernforordning (GDPR) og ny norsk personopplysningslov, var også informasjonssikkerhet og personvern i skole og klasserom et selvsagt tema på årets konferanse.
Se hele programmet for NKUL 2018