Hva er utfordringen med dagens regelverk?
Opplæringslovutvalget har fått i oppdrag å lage forslag til en ny lov om grunnskole og videregående opplæring. For å kunne lage et godt forslag, trenger vi kunnskap om hvordan dagens regelverk fungerer.
Vi spurte derfor de vi møtte i Finnmark om hva som er utfordringen med dagens regelverk og hvordan regelverket kan bidra til en god skole.
Ikke alle får god opplæring i og på samisk
Mange av de vi møtte, var opptatt av at ikke alle samiske elever får god opplæring i og på samisk. Én utfordring som ble nevnt, er at retten til opplæring på samisk er avhengig av hvor du bor og hvor mange andre elever som ønsker slik opplæring. Flere mener det er særlig problematisk at ikke alle samiske elever får mulighet til opplæring i samisk kultur og historie, i tillegg til samiske språk. En annen utfordring som mange var opptatt av, er tilgangen på samiske læremidler.
Mange elever som ikke går på samiske skoler, opplever dessuten at det ikke legges godt nok til rette for at de kan få opplæring i samisk. Fjernundervisning vil ofte være den mest praktiske muligheten for å få slik opplæring, men for at dette skal fungere må elevens hjemskole legge til rette og følge opp elevens opplæring. Dessuten var det mange som fortalte om hvor viktig det er med hospitering og «språkbad» slik at elevene kan lære samisk språk og kultur i et samisk miljø. Flere mente at dagens regler ikke er tydelige nok på hvem som har ansvaret for opplæringen i samisk og hva som rent konkret ligger i dette ansvaret.
Et annet innspill som utvalget merket seg, var at også ikke-samiske elever utenfor samisk distrikt ønsker seg opplæring i samisk. Å kunne samisk kan for mange elever i Finnmark være nyttig fordi mange i nærsamfunnet snakker samisk og fordi det kan øke muligheten for å få jobb i samiske miljøer.
Elevene vil ha tilgang til helsesøster
Elevene vi møtte hadde mange tanker om hva som skal til for at elever skal trives på skolen. Ett innspill som vi fikk i Finnmark og som vi også har hørt fra andre elever, er at det er viktig at skolene har en helsesøster som er lett tilgjengelig. Elevene vil ha mulighet til å snakke med helsesøster om hvordan de har det hjemme og på skolen og er særlig opptatt av å kunne snakke med noen om psykiske vansker. I tillegg er temaer som seksualitet, prevensjon og graviditet noe de kan ta opp med helsesøster.
Forsvarlig klassestørrelse
Et tema som kom opp både fra lærere og elever, var klassestørrelse. I dagens lov er det krav om «forsvarlig» klassestørrelse. En utfordring med denne typen regulering er at det oppleves uklart hva som skal til for å oppfylle kravet og hvem som skal gjøre forsvarlighetsvurderingen. Når det er økonomiske insentiver for store klasser, blir det et ekstra stort press på slike skjønnsmessige vurderinger.
Flere av elevene var opptatt av at læreren må se hver enkelt elev og at en læreren derfor ikke kan ha alt for mange elever. Elevene var også opptatt av at opplæringen bør tilpasses den enkelte elev og at dette er lettere å få til i små klasser. Elevene vi har møtt, har litt ulike synspunkt om inndeling i mindre grupper i deler av undervisningen og hvordan dette bør gjøres. Et hovedinntrykk er at elevene synes at tilfeldig inndeling er best fordi elever på ulikt nivå da kan lære av hverandre.
Den krevende rektorrollen
Et innspill vi fikk både på Finnmarksturen og da vi møtte rektorer fra Drammen kommune på utvalgsmøte 4, er at rektorrollen er svært sammensatt. En rektor skal ha det pedagogiske ansvaret i skolen, men det er også mange andre oppgaver som rektorer må løse. Rektor har et ansvar både overfor kommunen som skoleeier på den ene siden og elevene og de ansatte på skolen på den andre siden.
En utfordring for rektorer kan være at kravene i loven sammen med alle andre krav og forventninger til skolen, i praksis kan bli for mye. Rektorer opplever at de må gjøre mange prioriteringer og at de da forsøker å gjøre det som er best for elevene, selv om dette noen ganger betyr at ikke alle krav kan oppfylles fullt ut. Samtidig oppleves loven som en trygghet for rektorer i styringen av skolen og i samhandlingen med elever og foreldre.