Hvorfor har Sogn og Fjordane så stabilt gode resultater?
Utvalget møtte ansatte ved Høgskulen på Vestlandet som presenterte funn fra prosjektet «Lærande regionar», som er en komparativt studie av Sogn og Fjordane, Oppland, Nord-Trøndelag og Aust-Agder.
Utgangspunktet for prosjektet var årsakene til at fylkene har så ulike resultater. Sogn og Fjordane har hatt gode læringsresultater over tid til tross for foreldrenes lave utdanningsnivå. I de andre fylkene er det mer variasjon. Blant funnene var at foreldrene i Sogn og Fjordane oppfatter skole som det viktigste, de er litt mer støttende og tydelige på at veien til karriere går gjennom utdanning. Aktørene i skolesektoren i Sogn og Fjordane har også et større og tettere samarbeid enn de andre fylkene. Læreryrket har vært en positiv karrierevei.
Alle de ulike elementene vipper i positiv retning og gir til sammen gode resultater i Sogn og Fjordane.
Det er interessant å se til Sogn og Fjordane for å finne svar på hva som gir stabilt gode resultater. Selv om forutsetningene er ulike, har erfaringene herfra overføringsverdi. Likheten mellom fylker i Norge er antagelig større og derfor mer interessant, enn å sammenlikne Finland og Norge.
Samarbeid gir gevinster
Ansatte fra Høgskulen på Vestlandet fortale om Campus Sogndal.
Campustankegangen bygger på samarbeid og samhandling. Deltakere i samarbeidet er lokalt næringsliv, idrettslag, representanter for eiere og høyskolen. De ser de faglige gevinstene av det nære samarbeidet og har fått til et godt resultat med fellestjenester og felles bruk av arealer.
Utvalget møtte representanter for Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og KS. De presenterte samarbeidsforumet som de har i Sogn og Fjordane. I forumet deltar alle de sentrale aktørene på utdanningsfeltet og i forumet finner de lokale løsninger som viser seg å gi gode resultater.
Fylkeskommunens utfordringer med vekt på fag- og voksenopplæring.
Representanter for fylkeskommunen fortalte om regelverket fra deres ståsted. Utvalget fikk en presentasjon av Gloppen-modellen, som er en lokal modell for fagutdanning for minoritetsspråklige voksne.
Fylkeskommunen hadde konkrete innspill til regelverket når det gjaldt inntak, vurdering, voksenopplæring, fagopplæring og minoritetsspråklige elever.
Firda videregående skole
Rektor presenterte skolen og hvilke utfordringer han så i dagens situasjon. I år har skolen 340 elever, 60 prosent av elevene bor på hybel. Elevene har nøkkel til skolen og kan bruke lokalene når de vil. I tillegg er det en ansatt til stede tre kvelder i uken, da serveres det mat og elevene kan få annen støtte som de har behov for. Rektor bruker alle muligheter til å rette oppmerksomhet mot skolens verdigrunnlag. De vektlegger elevmedvirkning, elevene gir undervisningsvurdering og tema for utviklingsarbeid er relasjoner.
Rektor trakk frem bl.a. følgende utfordringer:
- Skolen bruker stadig mer tid på psykisk helse. Inntaksreglene oppleves stressende, det er ønskelig at elevene har plass på samme skole gjennom alle de tre årene.
- En ny vurdering av eksamensformen
- Dokumentasjon av årstimetallet i fagene.
Sogndal videregående skole
Elevene tok opp situasjonen for elever som ikke har fått opphold i Norge og ønsket at de skulle få rett til opplæring så lenge de oppholder seg i Norge. De ønsker endring av fraværsgrensen. Skolen må ta individuelle hensyn og motivere elevene til å møte på skolen. Dagens fraværsgrense er en tilleggsbelastning for elever som strever. De mener at dagens eksamensordning er moden for endring. De ønsker å bli vurdert på en annen måte, og de mener at det er bedre måter for elevene å dokumentere kompetanse. «Puggeprøva er utdatert». De var opptatt av alle elevers mulighet til å bli sett av sine lærere og mente at store klasser ikke fungerer. De var også opptatt av elevmedvirkning og ønsket at den enkelte klasse måtte finne frem til det som fungerer for dem og få opplæringen tilrettelagt for sine behov. De la vekt på å ha tilgjengelig helsesøster. Når det gjaldt yrkesfag påpekte de at skolene hadde utdatert og for dårlig utstyr, og de la vekt på at det måtte skaffes læreplass til alle.
De ansatte tok opp kunnskap om regelverket og regelverksetterlevelse.
Lærerne kjenner regelverket, men det er ikke del av det daglige arbeidet. Når man står fast i juridiske spørsmål, fungerer det fint med støtte/råd via tjenestevei. Skjønnsmessige vurderingstemaer er krevende, f.eks. «tilfredsstillende utbytte». Ikke alt regelverket oppleves som hensiktsmessig. De ser utfordringer med sakkyndige vurderinger og spesialundervisning ved overgang fra grunnskole til videregående opplæring.
Det har vært stor oppmerksomhet på 9 A- problematikk. Reglene har blitt bedre. Mye ved aktivitetsplikten er bra, det blir mindre byråkrati uten enkeltvedtak. God dialog og samarbeid, også med foreldrene, er viktig for å få det til på skolen. Situasjoner der elever oppgir å ha blitt krenket av en ansatt er krevende. Voksenopplæring var et sentralt tema. Fremmedspråklige er overrepresentert blant de som ikke fullfører og består. Det gir frustrasjon hos lærere. Det burde være større krav til språklig nivå før start i videregående opplæring. Kanskje burde elevene som har ankommet sent gått lengre i grunnskolen før de begynner i videregående.
Et særtrekk ved arbeidet i fylket var vektleggingen av samarbeid. Stilt overfor en ny utfordring ble den diskutert blant aktørene som kunne bidra, og alle var villige til å strekke seg for å finne gode løsninger. Dette var gjennomgående enten tema var Campusplanlegging eller utvikling av Gloppen-modellen.
Utvalget hadde utvalgsmøte i sammenheng med studieturen. Les mer om utvalgsmøte 7 her.