Det finnes ingen «vanlige» videregående skoler i Oslo lenger

Vår erfaring er at det ikke finnes «vanlige» videregående skoler i Oslo lenger, i betydningen av skoler der du finner et tverrsnitt mht. faglig nivå, kjønn og etnisk tilhørighet. Her snakker jeg primært om studiespesialisering, inkludert idrett og media med studiespesialisering, dvs. det de fleste søker på. Et grovt anslag basert på statistikk fra utdanningsetaten viser at 14 skoler ikke hadde tatt inn noen elever med under 40 poeng. De absolutt svakeste elevene, men også de som har under 40 poeng (og som ligger like under gjennomsnittet), kan dermed kun velge mellom et begrenset antall skoler. Dette er ikke et «fritt skolevalg».

Siden karaktersnittet for Oslo-elever blir høyere og høyere for hvert år (ungdomsskoleelevene leser og leser for å vinne konkurransen om å få gå på de mest populære skolene), blir forskjellene og segregeringen bare større og større. Resultatet er at faglig sterkeste elevene samles på noen skoler, og de faglig svakeste på andre. Dette gir også klare kjønnsforskjeller, siden jenter generelt er mer skolemodne og derfor får høyere karakterer enn gutter. Det gir også skjevheter i forhold til elevenes sosioøkonomiske bakgrunn og status.

Hvilke paragrafer i opplæringsloven har jeg innspill til?

Mitt hovedpoeng er knyttet til målene i paragrafene om læringsmiljø og organisering av klasser, dvs. § 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø, og § 8-2 Organisering av opplæringen. Jeg siterer fra loven: «I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør (min utheving). Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg». Allikevel er det et faktum at det det skjer en organisering av klasser etter faglig nivå, slik jeg beskriver over. Lovens bokstav og intensjon brytes derfor hvert år. Har noe av dette vært gjenstand for juridisk vurdering?

Det er inntaksmyndighet og ikke den enkelte skole som er ansvarlig for skjev organisering av klasser

Skjevfordelingen skjer i inntaket, og det er ikke skolene som har ansvaret siden de «må ta» de elevene de får tildelt. Så hvordan kan man skjerpe loven slik at de som faktisk skaper disse skjevhetene blir stilt til ansvar? Svaret på dette er at inntaksmyndighet, dvs. fylkeskommunen må få et tydeligere ansvar i opplæringsloven for å påse at inntaksreglene faktisk ikke bidrar til den organiseringen av klasser som § 8-2 sier at vi ikke skal ha. Det er også fylkeskommunen som sitter på viktig statistikk og ser helheten under opptaket. Burde de ikke da iverksette tiltak for å utjevne skjevhetene i rekrutteringen, slik at lovens intensjon blir fulgt?

Retten til et trygt og godt skolemiljø

Hva skjer hvis du får tilbud om plass på en av disse skolene med lavest karaktersnitt, og dette er en skole du ikke har valgt og ikke vil gå på? Da må eleven begynne på den skolen, og så er det skolen som må mene at læringsmiljøet er dårlig for denne eleven og fremme krav om å bytte skole for dem. Slik er inntaksreglene i Oslo. Dette skjer selv om all forskning viser at å sette sammen klasser med bare svake elever ikke gir et godt læringsmiljø.

Inntakssystemet er komplisert og lite forutsigbart

Dette fører oss over på mitt siste innspill som gjelder § 3-1 Rett til videregående opplæring for ungdom, der det står: «Ungdom som har fylt 15 år, søkjer sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa».

Er et barn på 15-16 år faktisk i stand til å ta kloke valg for seg selv med så store konsekvenser? Når ikke engang vi som foreldre forstår alle sider av et regelverk som er meget komplisert. Forutsetningen for opptak (dvs. karaktersnittet) endrer seg også fra år til år. I år var det i tillegg nesten 400 flere søkere til VGS1 enn året før, og det var få søknader til de såkalte upopulære skolene (kanskje negativ medieomtale av Ulsrud, Stovner m.m. har påvirket dette). Derfor har karakterkravet økt veldig mye på de mest populære skolene i Oslo. Vår sønn og andre i hans situasjon har ingen mulighet til omvalg, dvs. velge andre skoler og studieretninger etter at søknadsfristen har gått ut. Dette selv om de må ta et valg før de har fått sine endelige karakterer, og før de vet hvordan andre velger og hvordan karakterkravet blir.

Rådgiver på skolen var tydelig på at elevene ikke måtte si nei til plassen de ble tildelt på første opptak – for da kunne de risikere å miste ungdomsretten. Dette gjelder selv om de kommer inn på en skole de ikke vil gå på. Dette er en typisk «damned if you do, damned if you don’t» situasjon, og elever som kommer i denne situasjonen har i realiteten et umulig valg.

Statistikk som stigmatiserer

Utdanningsetaten i Oslo publiserer hver år karaktersnitt, og karakter til elev med laveste karaktersnitt, for alle skoler og studieretninger på sine nettsider fra siste inntaksår (de ligger allerede ute for i år). Dette er noe av det første elevene blir presentert for når de begynner i 10. klasse.

Så hva gjør en elev som ser at han/hun ikke kommer inn på noen av de skolene eller linjene de ønsker? Føler de seg smarte? Eller føler de seg stigmatisert? Gir det dem et puff, eller gir de opp? Mange føler nok håpløshet som er mer eller mindre uttalt og akseptert. Denne statistikken fører jo også til at elevene setter opp de studieretningene og skolene de tror de kommer inn på, og ikke de som de ønsker å gå på.

Det var også en stor overraskelse å oppleve at vi som foreldre ikke har noen rettigheter i denne søkeprosessen. Vi får et informasjonsmøte på begynnelsen av året, det er alt. Vi har for eksempel ingen mulighet for å logge oss inn på www.vigo.no, der alle studieretningene legges ut. Dette gjør at vi har begrenset mulighet til å hjelpe barnet vårt.

En antakelse om at foreldre vil tvinge sine barn til et valg de ikke ønsker selv er ganske oppsiktsvekkende i Norge i 2019. Hvis det er noe som tvinger ungdommen til å ta et valg de ikke ønsker så er det jo det karakterbaserte inntakssystemet!