Utredningen viser at dagens opplæringslov med forskrifter på mange måter er et velfungerende regelverk, men at det også er utfordringer med dagens regelverk. Utvalget forslår en ny opplæringslov, som er ment å erstatte dagens opplæringslov. Utvalget foreslår også prinsipper for regelstyringen for å bidra til at loven og forskrifter til loven også over tid er et godt og effektivt virkemiddel for styring av grunnopplæringen.
En lov som er brukervennlig og anvendbar
Utvalget har hatt som mål å lage en lov med en god struktur og et godt språk. For å forbedre språket i forslaget til ny lov har utvalget gjort flere grep, blant annet brukertestet deler av lovforslaget og fått hjelp fra Språkrådet. Det har vært et mål å få et mindre fragmentert regelverk og en bedre sammenheng mellom reglene som gjelder for grunnskolen og videregående opplæring. Utvalget har også vært opptatt av å fjerne ubegrunnede forskjeller, i størst mulig grad å unngå likelydende bestemmelser i ulike deler av loven, unngå dobbeltreguleringer og å unngå særregulering av forhold som er regulert i sektorovergripende lover som kommuneloven og forvaltningsloven.
En lov som plasserer ansvaret på riktig sted
Utvalget mener at den klare hovedregelen bør være at kommunen og fylkeskommunen skal ha ansvaret for at reglene i opplæringsloven etterleves. I mange tilfeller vil det være nødvendig med faglig-pedagogisk kompetanse og kjennskap til elevene og skoledriften for å etterleve reglene. Utvalget foreslår flere steder å tydeliggjøre hvilken kunnskap som skal ligge til grunn for de skjønnsmessige vurderingene som loven legger opp til. Ett av målene er å tydeliggjøre samspillet mellom lovkravene og det faglig-pedagogiske kunnskapsgrunnlaget.
En lov som ivaretar behovene til barn, unge og voksne i grunnopplæringen
For å skape rom for læring for mangfoldet av barn og voksne i dagens og framtidens grunnopplæring, foreslår utvalget blant annet at universell opplæring, forsterket innsats og individuelt tilrettelagt opplæring innføres som nye betegnelser og bestemmelser i loven. Utvalget foreslår at kravet om universell opplæring erstatter dagens krav om tilpasset opplæring. Utvalget ønsker å signalisere at det er det mangfoldige fellesskapet av elever som er mottakere av opplæringen. Forsterket innsats erstatter dagens krav om intensiv opplæring, men utvides til å gjelde all opplæring og alle trinn. Retten til individuelt tilrettelagt opplæring viderefører dagens rett til spesialundervisning, men utvalget foreslår at den deles opp i tre rettigheter. Retten til personlig assistanse og fysisk tilrettelegging skilles ut som egne rettigheter. Utvalget foreslår også å utvide mandatet til den pedagogisk-psykologiske tjenesten slik at tjenestens arbeid ikke bare skal rette seg mot elever med særlige behov, men mot alle elever.
Utvalget mener det bør lønne seg å prøve å fullføre opplæringen, og ikke avbryte den, selv om man står i fare for å stryke. Ungdommer som har gått i videregående opplæring uten å gjennomføre, bør få en ny sjanse til å få studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Utvalget foreslår derfor å innføre rett til videregående opplæring for dem som har «brukt opp» ungdomsretten til videregående opplæring, men som ikke har bestått. Disse ungdommene får etter utvalgets forslag rett til videregående opplæring særskilt organisert for voksne.
Andre forslag fra utvalget
Utvalget foreslår blant annet
- egne bestemmelser om vektlegging av elevens beste, elevmedvirkning, foreldresamarbeid og skoledemokrati. Kravet om at skolene skal ha samarbeidsutvalg, elevråd, foreldreråd mv. videreføres ikke, men elevene skal fortsatt ha rett til å velge elevråd
- at det stilles krav om et visst omfang grunnskoleopplæring for at en elev kan sies å ha fullført grunnskolen og dermed få rett til videregående opplæring. Ungdom som ikke har fullført grunnskolen, får rett til ett år med grunnskoleopplæring ved en videregående skole
- at skolen får en plikt til å arbeide forebyggende slik at det i minst mulig grad er nødvendig å gripe inn fysisk mot elever for å opprettholde orden eller avverge skade på personer eller eiendom
- at ansatte i skolen skal kunne gripe inn med milde fysiske tiltak overfor elever hvis det er nødvendig for å opprettholde orden eller avverge skade
- at aktivitetsplikten og håndhevingsordningen for saker om psykososialt skolemiljø videreføres med enkelte endringer
- flere nye regler som skal bidra til at opplæringen i større grad gis av en lærer med relevant faglig og pedagogisk kompetanse, og at lærerne får tid til å være lærere. Det fastsettes for eksempel i loven at all opplæring skal forberedes og følges opp av en lærer, og at læreren som hovedregel må være til stede
- at lærernormen ikke videreføres fordi utvalget foreslår flere andre krav som vil bidra til å oppnå målene med lærernormen og samtidig legge bedre til rette for at ressursbruken kan tilpasses elevenes behov
- å åpne for fjernundervisning i flere tilfeller enn i dag. Fjernundervisningen må blant annet være trygg og pedagogisk forsvarlig og sikre at læreren og eleven kan kommunisere effektivt
- større fleksibilitet i fag- og timefordelingen
Kontaktinformasjon: Utvalgsleder Jon Christian F. Nordrum, tlf. 970 89 580, sekretariatsleder Cathrine Børnes, tlf. 412 85 352 eller Olovutvalget@kd.dep.no