Vi stiller oss litt undrende til et ønske om debatt om dette temaet og at dette ønsket skal være styrende for utarbeidelsen av NOU-en. Vi diskuterte individuell rett til spesialundervisning og enkeltvedtak i tilknytning til NOU 2003: 16 I første rekke. NOU 2009:18 Rett til læring tar ikke opp problemstillingen. Begrunnelsen var at det ikke var hensiktsmessig å gjenta debatten som fulgte NOU 2003:16. I 2018 har vi debattert rett og ikke rett til spesialundervisning med utgangspunkt i rapporten fra ekspertutvalget som ble ledet av Thomas Nordahl. Hvilke nye synspunkter og standpunkter er det opplæringslovutvalget tenker at enda en debatt skal bringe fram?

Er det snart på tide å avslutte debatten og prøve å finne noen løsninger vi kan være enige om? Løsninger som både tar hensyn til elevers rettigheter og behov, til lokalt selvstyre og prinsippene om rammestyring og som gir profesjonsutøverne tilstrekkelig rom for skjønnsutøvelse, slik det heter i opplæringslovutvalgets mandat. Løsninger som tar hensyn til at jussen ikke løser de pedagogiske utfordringene.

Vi forutsetter at det fortsatt skal være generell plikt og rett til grunnskoleopplæring og rett til videregående opplæring, på visse betingelser. Kommuner og fylkeskommuner skal fortsatt være skoleeiere og dermed være de som er juridisk ansvarlige for at elevenes rettigheter etter lovverket blir oppfylt. Dette innebærer at det allerede er et juridisk forhold mellom alle elever og deres generelle rettigheter og kommunenes og fylkeskommunenes juridiske plikter. Hvordan kan vi regulere dette juridiske forholdet?

Kan en løsning på spørsmålene om rettigheter og enkeltvedtak være knyttet til om skolen må avvike fra de generelle reglene for å tilpasse undervisningen til enkeltelever?

Vi tar utgangspunkt i at det er læringsutbyttet som skal være utslagsgivende for tilpasset opplæring, enten denne kan skje i tråd med de generelle rettighetene til elevene, eller at det må gjøres avvik fra disse.

Hvis vi tar utgangspunkt i den gjeldende opplæringsloven, treffes det i sin alminnelighet vedtak når det avvikes fra for eksempel retten til å gå på nærskolen eller retten til å tilhøre en klasse eller basisgruppe. Hvis undervisningen for eleven skal foregå på andre skoler enn nærskolen, og dette ikke er et fritt skolevalg, må det fattes et vedtak om dette. Det samme er antatt å skulle gjelde hvis eleven ikke skal tilhøre en klasse eller basisgruppe i tråd med lovens forståelse av dette. Et annet eksempel kan være avvik fra læreplanen. Gjeldende læreplan er en forskrift. Dersom det skal gjøres avvik fra denne for en enkelt elev, må det fattes vedtak. Det vil si at dersom en elev trenger tilpasset opplæring som enten organiseres utenfor nærskolen, og/eller utenfor ordinær klasse og/eller med avvik fra læreplanens mål, må det fattes et vedtak om dette. Dette gir et klart utgangspunkt for når det må treffes enkeltvedtak.

For å tilpasse undervisningen, vil det for enkelte elever være behov for ressurser ut over det den ordinære klassen eller basisgruppen har. Dette kan være personellressurser (kompetanse og kapasitet) og materielle ressurser (fysisk tilpasning, hjelpemidler, læremidler). Hvis man følger prinsippet om at det er avvik fra lov eller forskrift for enkeltelever som det skal fattes enkeltvedtak om, vil ressursproblematikken ikke omfattes av vedtaket. Hvordan ressursene fordeles vil være kommunens og skolens ansvar i forhold til de målene og den organiseringen som det er fattet vedtak om for den enkelte elev, og ligge implisitt i vedtaket. Alternativet er at dersom eleven for å få tilfredsstillende utbytte av undervisningen har behov for ressurser ut over det den ordinære klassen eller basisgruppen har, skal det fattes vedtak om dette.

Vi kan diskutere hva vedtaket skal inneholde og hvor detaljert det skal være. Spørsmålet er hvor mye og hvilke deler av pedagogikken er det vi ønsker å lage juss av?

Dersom man er opptatt av brukervennlighet og tidsbruken i skolen, er det grunn til å stille spørsmål ved hvor mange ulike regler for saksbehandling skolen og kommunen/fylkeskommunen skal ha. Dersom man skal bygge et lag rundt eleven, er det lite hensiktsmessig at elever, foreldre, kommuner og fylkeskommuner må forholde seg til ulike saksbehandlingsregler avhengig av ulike paragrafer i opplæringsloven eller av hvilke andre kommunale tjenester som skal involveres.