Tilpasset opplæring og spesialundervisning
I arbeidet med rapporten «Uten mål og mening» møtte vi elever som fortalte sterke historier om ukvalifiserte lærere, utenforskap og store faglige hull etter endt skolegang. Skolen klarte ikke å tilpasse den ordinære opplæringen eller spesialundervisningen etter elevens behov.
Dette skjer til tross for at skolen skal tilpasse opplæringen for alle elever. Men i dag finnes det ingen kvalitetskrav eller føringer på hvordan den tilpassede opplæringen skal gjennomføres og organiseres. Det må derfor stilles tydeligere krav til skolene på hvordan dette skal gjennomføres.
Stortinget har vedtatt en forsterket plikt for skolen til tidlig innsats, gjennom intensivopplæring på 1. til 4. trinn. Dette er et viktig skritt i riktig retning, men dessverre ikke nok. Bestemmelsen gjelder kun de yngste elevene, og det er fortsatt uklart hva som ligger i begreper som intensivopplæring og tilpasset opplæring.
Tilpasset opplæring er en «skal-plikt» for skolen. Likevel har ikke eleven en rett på tilpasset opplæring, med de utredningskravene og klagemuligheter det gir. Vi er bekymret for at mange skoler ikke klarer å fylle denne plikten med et godt nok innhold. En viktig oppgave for Opplæringslovutvalget bør være å se på hvordan skolens plikt til å gi tilpasset opplæringen kan konkretiseres, og at det blir tydeligere hvilke krav som stilles til innhold og kvalitet. Kanskje bør de også se på om noe av dette bør rettighetsfestes.
Spesialundervisning er en form for tilpasset opplæring, og en viktig rettsikkerhetsgaranti for eleven, når skolen ikke lykkes med å gi god nok hjelp. Mangel på kvalitetskrav er et problem i spesialundervisningen på samme måte som i ordinær tilpasset opplæring. Det er derfor viktig å få på plass nasjonale standarder eller retningslinjer for hvordan spesialundervisningen skal planlegges, gjennomføres og evalueres.
Krav om mer kompetanse
Det er et alvorlig problem at mange elever som mottar spesialundervisning får opplæring av ufaglærte eller lærere uten relevant kompetanse. Det er et paradoks at de elevene som trenger den beste hjelpen, får lærerne med minst kompetanse. Opplæringsloven muliggjør dette i dag gjennom § 5-5 og § 10-11. Her kan vi enkelt gjøre grep for å sikre at elevene får den læreren de trenger.
Pedagogisk psykologisk tjeneste
Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) er en viktig tjeneste for elevene, men dagens praksis må under lupen. Som uavhengig sakkyndig instans har de en unik mulighet til å være en nær samarbeidspart for eleven, foreldrene og skolen, og samtidig holde blikket festet på hva som er elevens beste.
I rapporten «Uten mål og mening» gikk vi gjennom nesten 200 sakkyndige vurderinger. Kvaliteten var svært varierende og som hovedregel var de for dårlige. Vi så ingen sakkyndige vurderinger der eleven hadde fått medvirke og si sin mening om tilbudet. Vi er kjent med at PPT ofte bruker altfor lang tid på å gjøre sakkyndige vurderinger, og at de ofte ikke følger opp eleven i etterkant for å sikre kvalitet i gjennomføringen av opplæringen.
Vi i Barneombudet mener at PPT må igjennom store endringer. Det må innføres bemanningsnorm og kompetansekrav. PPT sitt sakkyndighetsarbeid må komme tettere på skolen og eleven. Kompetansen må dit den trengs mest, samtidig som sakkyndige vurderingene får bedre kvalitet.
Vi kan ikke ha det slik som i dag, at PPT anbefaler hundrevis av assistenttimer uten å sette krav til kompetanse. Vi kan heller ikke ha sakkyndige vurderinger der PPT ikke utreder elevens utviklingspotensial skikkelig, og kun fokuserer på elevens vansker. De sakkyndige vurderingene må legge større vekt på hva som svikter i opplæringstilbudet, og gi tydelig veiledning om hva skolen må gjøre for å hjelpe eleven.
PPT må se på hele elevens opplæringstilbud, både den tilpassede opplæringen og spesialundervisningen. Loven må legge til rette for at sakkyndighetsprosessen kan bli raskere og mer fleksibel. Sakkyndighet er en prosess og ikke et produkt, og det må loven bygge opp under.
Vi må se på hele opplæringstilbudet under ett
Noen synes å tro at spesialundervisning og tilpasset opplæring er to forskjellige ting. Dette mener vi er helt feil. Vi må slutte å se på spesialundervisning som en egen undervisningsform, og huske at spesialundervisning først og fremst er en rettsikkerhetsgaranti som trer inn når eleven trenger en annen tilpasning enn det skolen har kompetanse og ressurser til. Vi tror det er lurt å se på hvordan opplæringsloven kan bidra til å skape større sammenheng mellom spesialundervisningen og den ordinære tilpassede opplæringen. For eksempel ved at PPT sitt arbeid retter seg inn mot hele tilbudet. Elever som trenger spesialundervisning trenger som regel alltid tilpasset oppæring i andre fag også.
Fra lov til virkelighet
Det hjelper ikke med en god lov hvis den ikke følges. Hovedproblemet i dag er kanskje ikke loven i seg selv, men at loven ikke blir fulgt. Vi erfarer at det ofte er lite kunnskap om reglene, og liten forståelse for hvorfor vi har dem. I rapporten så vi at rektorer som skulle fatte vedtak om spesialundervisning, verken forsto innholdet i loven, eller klarte å bruke den. En viktig forutsetning for at loven følges er at de som skal bruke den kjenner den godt, og forstår hvorfor regelverket er nyttig. Og til slutt – hvis loven ikke blir fulgt så må vi ha et kontrollsystem med mulighet til å ilegge sanksjoner og sikre at elevens rett faktisk blir gjennomført.
Opplæringslovutvalget har en stor og viktig oppgave foran seg. Tilpasset opplæring og spesialundervisning er spesielt viktige områder – de skal sikre at alle får en likeverdig opplæring uavhengig av evner og forutsetninger. Vi vet så altfor godt at mange elever ikke får god nok hjelp i skolen i dag, og derfor mener vi at det er behov for sterke rettsikkerhetsgarantier i loven. Vi i Barneombudet har mange erfaringer og anbefalinger om hvordan regelverket kan bli bedre. Vi gleder oss til å snakke med Opplæringslovutvalget om dette.