Det er et problem at regelverket ikke følges

Organisasjonenes mener at dagens regelverk for grunnopplæringen på de fleste områder er godt. Problemet er at regelverket ikke alltid følges. Dette beskrives blant annet i Barneombudets fagrapport Uten mål og mening? og i rapporten Inkluderende fellesskap fra ekspertgruppen ledet av Thomas Nordahl. Organisasjonene mener rapportene tegner et dystert bilde av situasjonen på spesialundervisningsfeltet. Samtidig mener de at regelverket for spesialundervisning i seg selv er godt. Problemet er manglende etterlevelse av regelverket.

Det er mange grunner til at regelverket ikke etterleves. Sanksjoner trekkes fram som et mulig virkemiddel for å få flere til å etterleve reglene. Organisasjonene har flere ganger erfart at et ris bak speilet har vært helt nødvendig for å oppnå endring. Selv om vi ikke vet om sanksjonsmuligheter vil føre til bedre etterlevelse, oppfordrer organisasjonene utvalget til å vurdere å innføre dette. – De mener det er verdt å prøve det ut.

 

Loven må være lett å forstå

Organisasjonene oppfordrer utvalget til å se på hvordan regelverket kan gjøres forståelig for alle. De peker på at manglende kjennskap til regelverket er en mulig årsak til at mange elever ikke får det tilbudet de har krav på. Loven leses først og fremst av personer som ikke har juridisk utdannelse. Det er viktig å huske at regelverket skal være et verktøy for elever, foresatte, og ansatte i skolen.

Et godt og klart lovspråk er viktig for å unngå for mange ulike tolkninger, som igjen gir ulik praksis. Rettigheter, plikter og ansvar bør komme klart fram av loven. Organisasjonene mener at de nye reglene i kapittel 9 A er et godt eksempel på et regelverk som er lett å forstå.

Fra venstre: Cathrine Børnes, Jon Christian F. Nordrum, Cecilie Haga, Line Skåtøy, Camilla Lyngen, Marit Skatvedt, Suzy Haugan og Berit Therese Larsen.

Alt kan ikke lovreguleres

I møtet ble også valget mellom faglig skjønn og detaljerte regler diskutert. Organisasjonene mener at vi ikke kan ha detaljerte regler om alt. Samtidig påpeker de at utvalget ikke bør være redde for å regulere individuelle rettigheter. Det kan være ressurskrevende med systemer basert på individuelle rettigheter, men det er viktig å huske at det er det beste for eleven som er avgjørende. Organisasjonene utfordret utvalget til å tenke på hvilke regler som er nødvendige for å sikre at alle får en god og inkluderende skolehverdag . Unge funksjonshemmede oppfordrer også utvalget til å styrke elevenes rett til medvirkning. De mener § 3 i barnehageloven bør være til inspirasjon for regulering av medvirkning i skolen.