Om opplæringsloven og roller – med eleven i sentrum- en hverdagsbetraktning
Arbeidet som skal gjøres i Opplæringslovsutvalget er et krevende arbeid, et viktig arbeid, men også et svært nødvendig arbeid. For min del håper jeg at den nye opplæringsloven vil avklare rollene til de ulike aktørene i skolen bedre enn det gjør i dag, en avklaring av deres rettigheter og plikter. Og at disse rettighetene og pliktene speiles opp mot det altomfattende formålet til opplæringen.
For det går hett for seg i skole-Norge for tiden, egentlig alltid, når jeg tenker meg om. Både sosiale medier og tradisjonelle medier fylles av informasjon, innspill og uttalelser om både arbeidstid for lærere, skolemiljøsaker og målstyring i skolen. Her skal man ha tunga rett i munnen for å få med seg både de store linjene og detaljene i sakene, slik at man på best mulig måte kan, i alle fall forsøke, å mene noe konstruktivt om hvilken skole vi bør ha i Norge i fremtiden. Når man i tillegg skal mene noe konstruktivt om opplæringsloven, begynner det å bli ordentlig komplisert.
Et eksempel:
Fra perspektivet som mor:
Først og fremst ønsker jeg at mine barn skal gå på en skole som ser hele barnet. Jeg ønsker en skole der læreren er en omsorgsfull, dyktig fagperson med høy faglig og pedagogisk kompetanse. En lærer som ivaretar alle deres behov for å bli sett, deres behov for trøst og oppmuntring, deres behov for veiledning, og deres behov for faglige utfordringer. En profesjonell lærer får dette til. Den læreren må ha muligheten til å se akkurat min datter og akkurat hennes behov. Men dette kan bare skje dersom han/hun får tid og handlingsrom til å være nettopp denne læreren. Derfor kunne jeg tenkt meg at min datter gikk i en klasse med færre elever enn i dag. Derfor kunne jeg tenkt meg at læreren brukte mindre tid på testing for at politikere skal ha bedre kontroll og mer tid på oppfølging av min datter. Derfor vil jeg at lærerne skal ha en arbeidstid som er levelig og fornuftig, som gjør at læreren har tid til å lage de gode undervisningsoppleggene som tilfredsstiller kravet om tilpasset opplæring for min datter.
Hvilke rettigheter og plikter har jeg som mor? Hvordan kan jeg bidra og hvordan skal jeg agere dersom jeg mener at mitt barn ikke får det loven sier at barnet har krav på? Og hva sier loven at mitt barn faktisk har krav på?
Fra perspektivet som lærer:
Jeg ønsker å kunne få muligheten til å se hele barnet. Jeg ønsker en skole der jeg får lov til å være den omsorgsfulle, dyktige fagpersonen med høy faglig og pedagogisk kompetanse som jeg mener jeg er. Jeg ønsker å ivareta alle elevenes behov for å bli sett, deres behov for trøst og oppmuntring, deres behov for veiledning, og deres behov for faglige utfordringer. Dette kan jeg få til! Men bare dersom jeg får tid og handlingsrom til å være nettopp denne læreren, muligheten til å utøve min profesjon. Derfor kunne jeg tenkt meg å undervise i mindre grupper, slik at jeg lettere kan bruke mer tid på hvert enkelt barn. Derfor kunne jeg tenkt meg å bruke mindre tid på testing for at politikere skal ha bedre kontroll og mer tid på faktisk faglig og sosial oppfølging. Derfor ønsker jeg for eksempelen arbeidstid som er levelig og fornuftig, som gjør at jeg får tid til å lage de gode oppleggene tilpasset alle de ulike elevene i min klasse.
Hvilke rettigheter og plikter har jeg som lærer? Hvordan kan jeg bidra og hvordan skal jeg agere dersom jeg mener at mine elever ikke får det loven sier at eleven har krav på? Og hva sier loven at eleven faktisk har krav på?
Fra perspektivet som tillitsvalgt:
Skolen har i dag et bredt samfunnsmandat og derfor bør man legge opp til at alle som er knyttet til skolen har anledning til å se hele barnet. For å etterleve dette mandatet må skolen være fylt av kvalifiserte lærere som er omsorgsfulle, dyktige fagpersonen med høy faglig og pedagogisk kompetanse. Disse lærerne vil ivareta alle elevenes behov for å bli sett, deres behov for trøst og oppmuntring, deres behov for veiledning, og deres behov for faglige utfordringer. Dette kan og vil lærerne i norsk skole få til! Men bare dersom de får tid og handlingsrom til å være nettopp denne læreren, den profesjonsbevisste lærer. Derfor bør lærerne få anledning til å undervise i mindre grupper, slik at de lettere kan bruke mer tid på hvert enkelt barn. Derfor bør lærerne bruke mindre tid på testing for at politikere skal ha bedre kontroll og mer tid på faktisk faglig og sosial oppfølging.
I dette farvannet skal jeg, med alle mine hatter, bevege meg. Alle og enhver har ulike roller vi bekler i ulike sammenhenger og i noen tilfeller kan man møte seg selv i døra når rollene vi innehar står i motsetning til hverandre. Men en bevissthet rundt sin egen rolle i det hele, vil minske risikoen for konfrontasjon og konflikt. Her bør og må opplæringsloven være en stødig veiledning.
Kanskje må selve strukturen i opplæringsloven endres, slik at det blir lettere å finne frem. Jeg ser for meg en inndeling som klargjør de ulike rollene. Ett kapittel for læreren, ett for foresatte, ett for skoleeier, ett for skolelederne og så videre. Noe i den duren?